Gåsjakttips

Skrevet av Jens Overvik (2001)

Det finnes nesten like mange teorier om hvordan man bør jakte gås som det finnes gåsejegere, så jeg skal ikke proklamere med noen slags fasit her. Men det er på denne måten jeg jakter, og det funker godt for meg!

Jeg jakter grågås på Helgelandskysten, hittil mest på Vega utenfor Brønnøysund. Der har grågåsbestanden og jakta hatt en fin utvikling de siste årene, mye takket være en fornuftig forvaltningsplan og bedring av moralen hos gåsejegerne. Gåsjakta er ikke preget av så mye vill-vest og langholdsskyting lenger, noe som antakelig skyldes at jegerne har blitt mer rutinerte og lært hva som funker. På Vega er det mest posteringsjakt ved kjente trekkruter, og noe smygjakt i kupert terreng. Sistnevnte er definitivt ingen enkel oppgave, da gjessene har sanser som ei bikkje kan misunne dem! Jeg kombinerer gjerne posteringsjakta med bruk av lokkefugler, eller bulvaner som det heter på fint. Disse har jeg og en jaktkompis importert fra USA for en rimelig penge, de tar nesten ikke plass og veier ingenting, likevel er de svært naturtro for gjessene. Det er mange ekstra skuddsjanser vi har fått med disse! Det er også svært viktig med god kamuflasje, også på hender og ansikt. Og å holde igjen skuddene til du er sikker på at gjessene er nær nok… Jeg mener bestemt at du ikke kan være sikker på å felle disse hardskutte fuglene på mer enn 30 meters hold, men skal du være sikker med stålhagl bør du begrense deg til 20-25 meter.

Kortnebbgås
Grågåsjakta markerer starten på jaktsesongen for meg, i august. I september, etter at rypejakta er kommet godt i gang, er det tid for å jakte kortnebbgjess i Trøndelag. Der raster titusenvis av kortnebber på sin ferd fra Spitsbergen til vinterkvarterene på kontinentet. Da er det saligheita sjøl å sitte ved et godt gåsejorde! Det er et jorde, gjerne kornstubb, hvor du vet gjessene beiter på, og som gir muligheter for kamuflasje og trygge skudd. I denne jakta er det kun bulvaner som gjelder, gjerne kombinert med lokkefløyte. Vi jakter med to til fire dusin bulvaner, og det gir som regel god lokkeeffekt. Man bør iallfall ha ett, helst to dusin for å få effekt, noe mindre enn det er nesten bortkastet etter min mening. Siden det tar en halvtime å montere fire dusin bulvaner nå man velge stedet med omhu, og være ute grytidlig. Før dagen gryr og gjessene begynner å røre på seg. Hvor gjessene liker å sitte finner jeg ut med kikkert kvelden før, fra lang avstand! Hvis gjessene blir forstyrret under slik spaning, så kan du være sikker på at de velger et annet jorde om morgenen!

Store flokker
Hvis åkeren byr på dårlig med skjul i form av kantsoner og grøfter, så legger jeg meg midt utpå åkeren mellom lokkefuglene, med en kornfarget kamuflasje over meg. Dette er en teknikk jeg har utviklet gjennom mange år sammen med min bror Erik, som forøvrig var en fabelaktig gåsejeger. Da er det bare å ligge der og nyte en kaffekopp eller tre til gjessene innfinner seg, hvorpå man legger seg under kamoen og venter til de lander eller kommer nært nok til skudd. Det artigste er selvfølgelig når de lander og starter å beite mellom lokkefuglene, noe jeg har opplevd mange ganger. Faktisk har vi ligget i mange minutter og opplevd at gjessene har beitet bare to-tre meter fra oss der vi lå under kamoen! Og vi har hatt opptil 500 gjess beitende blant våre tyvetalls bulvaner! Vi har opplevd å lokke til oss flokker på over 1000 individer, og da sier det seg selv at spenningsfaktoren er høy. Men personlig foretrekker jeg at det er mindre flokker som besøker bulvanene, de er lettere å lure ned på skuddhold, og du skremmer ikke hele bestanden i området i en og samme smellen. Da kan du tvert imot oppleve at du får flere småflokker på besøk på løpende bånd, noe som definitivt kan gi deg en spennende morgenstund.

Ammo
Når det gjelder ammunisjon, så ser jeg fram til å teste den nye ”goose-killeren” på markedet, nemlig Remingtons Hevi-Shot. Dette er en haglladning som bør bli godkjent som miljøhagl i Norge, i likhet med i USA. Dette vil dermed kunne erstatte stålhagl, som etter min mening er lite egnet på gjess. Hevi-Shot (HS) består av en miks av wolfram, nikkel og jern, og har vist seg å ha fantastiske ballistiske egenskaper. Denne legeringen har en egenvekt og tetthet som er 10 % større enn bly, og er dermed en forbedring også av blyhaglet. Følgende skala er presentert av Remington når det gjelder egenvekt:

Stål 7,8
Bly 10,9
Hevi-Shot 12,0

Tester har vist at hvis man sammenligner et likt antall hagl i lik størrelse mellom HS og stål, så har HS 25 % mer energi ved 50 yards (ca 45 meter) enn stålhagl har ved 30 yards (knapt 28 meter)! Og videre viser testene et mye trangere og jevnere skuddbilde enn stål (og bly), slik at den konsentrerte energien av haglsvermen beholdes på mye lengre hold. Produsenten av Hevi-Shot sier som en tommelfingerregel at man kan gå ned en haglstørrelse i forhold til bly og tre i forhold til stål, og likevel beholde effekten av hvert enkelt hagl. Med andre ord, var du vant til å bruke norsk nr 2 (3,75 mm) stålhagl, så kan du nå trygt bruke norsk nr 5 i HS, og dra ytterligere fordel av langt flere hagl i hver patron for derved å øke sjokkeffekten ytterligere.

80 yards hold
Amerikanske jegere som har testet HS siden høsten 2001 beskriver en dramatisk effektøkning i forhold til stålhagl. Noen står fram med fullt navn og beskriver hvordan store kanadagjess har blitt gjennomhullet og falt død til jorden som slått av ei slegge på opptil 80 yards! Det er 73 meter det… Ingen jegere med moralsk holdning skyter på så langt hold til vanlig, men det er likevel illustrerende for hva Hevi-Shot KAN prestere med et HELDIG treff. At skuddholdet kan økes med ti-femten meter i forhold til stålhagl er vel ikke uaktuelt, altså bortimot 40 meter. Men denne økte drepe-effekten bør heller være gåsejegerens sikkerhetsmargin når avstandsbedømmingen kanskje ikke er den beste, framfor å bevisst bruke dette som påskudd til å avfyre tvilsomme langholdsskudd. Selv om gjess er store blinker så er de raske og vanskelige å bedømme avstanden til, og det er drastisk verre å i det hele tatt treffe dem for hver fem-meter du legger til over ”vant” skuddhold.

Ulemper
Er det så noen ulemper med Hevi-Shot? Prisen kan som alt nytt på markedet bli stiv her i Norge. I skrivende stund er den ikke 100% fastlagt, men i USA koster de fra 1,75 dollar pr patron. Og Jakt & Friluft i Arendal har antydet 23-26 kroner pr patron hvis dollarkursen holder seg gunstig. Det kan virke mye, men hvor mange patroner bruker du under gåsjakta? I mine jaktbudsjett er sjelden ammunisjonsutgiftene de verste, og kanskje kan prisen få meg til å holde igjen et uoverveid skudd eller to også.

I følge amerikanske jegere så var det en meget ujevn form og størrelse i de første lottene som ble levert fra Remington. Haglstørrelsen kunne variere fra US 6 til BB i en patron som skulle inneholde US 4! Men dette skal produsenten ha bedret på i de neste forsendelsene. Og haglene er sjelden runde som vi er vant til fra bly og stålhagl. Dette skyldes den vanskelige produksjonen av den nokså kompliserte legeringen. Men mange amerikanske jegere hevder dette bare er en fordel, da haglene skaper mye ”røre” i fugleskrotten ved anslag. Og skuddbilder, hastighet og anslagsenergi er lite påvirket av dette, hevdes det. HS er et hardt hagl som ikke ekspanderer i fugleskrotten, det oppfører seg mer som stålhagl. Derfor bør man også være forsiktig med å bruke full trangboring hvis chokene (eller hagla) ikke er godkjent for annet enn bly. Et tips fra Remington er å for sikkerhets skyld sjekke at hagla og chokene minst er godkjent for stålhagl, dersom det ikke foreligger en typegodkjenning for Hevi-Shot (noe de færreste merker har i skrivende stund).

Åpen tut!
En annen sak er at HS gir opptil 18 % tettere skuddbilder enn stål, slik at man trygt kan velge en åpnere choke også til gåsjakta. ½ choke vil være mer enn tilstrekkelig der man før foretrakk ¾ eller full. Kanskje kan det være lurt med enda videre tut også. En jeger i Virginia i USA skjøt flere gjess med 12/76, US 2-ladninger med full trangboring på mellom 50 og 75 yards (!), og på de holdene brakk både vinger, nakke og lår samt at haglene gikk tvers gjennom kroppen. Da han skjøt ”på kort hold”, ned til 40 yards (36 meter), så smadret det gåsa til en masse han tvilte på at han kom til å spise… Parolen er…. Åpen tut!


Raske og lette

Noe overraskende kanskje, så leverer ikke Remington så tunge ladninger som man kanskje skulle tro, men hastigheten er bra. Premier Hevi-Shot Nitro Magnum Waterfowl Loads i kaliber 12/70 leverer 36 grams ladning i 1325 fot/sekund (ca 404 m/sek) én meter fra munningen, mens tilsvarende i 12/76 er 42 grams hagl ved 1300 f/sek (ca 396 m/sek). Jeg mener Remington her har gjort et fornuftig valg, nemlig å satse på en god utgangshastighet framfor en tung, saktegående magnumladning. Høy hastighet kombinert med en tett sverm med stor anslagsenergi er den rette medisin på litt hold, etter min mening.

Selv jakter jeg med enten en Lanber o/u i 12/76, eller en Beretta AL 391 Urika halvautomat i samme kaliber. Men noen stor praktisk forskjell på bruk av 12/70 eller 12/76 magnum er det vel ikke, det den kortere patronen mangler i antall hagl tar den igjen på høyere hastighet og ofte ryddigere skuddbilder. Likevel føler jeg meg litt mer potent med de lengre magnumpatronene i hagla.

Tennis-effekten
Jeg kommer tilbake med egne erfaringer med Hevi-Shot så snart jeg har fått testet dem i praktisk bruk på gåsjakt. Men mye tyder på at gåse- og andejegeren her kan riste av seg stålhaglene og ikle seg en mer verdig ammunisjon til dette viltet. Ikke minst for viltet sin del, siden det står for en langt mer human avliving enn stål gjør. Eller som en andejeger beskrev det, han var vant til å se fjærfokk og ender som fløy flere hundre meter etter treff med stålhagl; ”Med Hevi-Shot i str. US 6 på 40 yards var det som om jeg dro til anda med en tennis-rackett, den bråstoppet og falt rett ned!” (Fritt oversatt)

1 svar til Gåsjakttips

  1. Norsk hagl nr 2 er ikke 3,75mm – det er norsk nr 3. Norsk nr 1 er 3,75mm
    Historier om jegere «here & there» som skyter på «englehold» og feller fugl er enten videreført bløff eller tilfeldighetenes spill innen uforsvarlig jegeropptreden. De fleste ansvarlige jegere jeg vet om innen stater i USA er at de gjerne velger BB (4,5mm – også i norsk og UK nummer) eller B (4,25mm i Norge) Regelen er grove hagl + kort hold – enkelt og greit.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s